Livet er en gave. En enorm gave vi får utdelt ved fødsel. Vi har vunnet i lotto bare ved å bli født. At akkurat DU kom til verden. Men, så starter livet. Det er en reise som går opp, ned, fram og tilbake.
Så skjer det...du får en ny start. Alt kjennes som om du opplever det for første gang. Lukten av regn en varm sommerdag. De klare grønne fargene i skogen. De vakre ugressblomstene i veikanten (se bilde), følelsen av frihet som omkranser deg i en vakker symfoni av lyder,smaker og opplevelser. Alt kjennes friskt, nytt og livgivende. Man kan jo bli svimmel av mindre. Å se livet, på sitt aller reneste, er en sann gave. Det blir nesten som å se verden gjennom et barns øyne. De er ikke blendet av noe som helst, de bare "er". Her og nå. Og akkurat sånn føles det når du "våkner" til liv igjen etter utallige år i mørket. Du får en barnslig glede over alle livets mirakler. For det er nettopp det det er. Mirakler. Hvert eneste lille grønne blad på et tre, lukten av regn, smaken av nyplukkede blåbær, gleden av å være tilstede i livet. Mirakler.
Det å se verden på denne måten er noe vi alle fra tid til annen burde prøve på. Sett deg ned og se på alt rundt deg. Kanskje er det noen lyder du ikke har hørt før, en ensom fugl som nynner for seg selv, en lukt som du kjenner igjen fra barndommen eller bare en stillhet som er vanskelig å fange opp i en ellers travel hverdag. Titt rundt deg og vær litt undrende til alt som omgir deg. Oi, se...en maur som jobber iherdig med å bære en liten barnål. Eller et løvblad som danser bortover veien. Livets aller fineste små mirakler som skjer rett foran deg. Hver dag. Året rundt. Stopp opp og se. Finnes det noe mer gøy enn å hoppe i en vanndam så vannspruten står rundt deg? Uten å tenke på at "uff, nå blir jeg våt" eller "tenk hvis noen ser meg". Bare gjør det. Hopp!
Hvorfor er det sånn at vi må oppleve enten en livskrise, bli frarøvet helsen eller annet alvorlig før vi stopper opp for å se verden i et annet lys? Jeg er sikker på at mye av vår elendighet i livet ville vært unngått hvis vi satte ned tempo, tok oss tid til å se på alle livets mirakler og lot oss undre over alt det fine vi har rundt oss. Hvilepulsen til flesteparten ville nok gått drastisk ned og mye av den uroen som har fått et hardt grep på mange i samfunnet i dag, ville nok gitt slipp. Det er jo egentlig enkle ting å gjøre, men allikevel så vanskelig for de fleste.
Hva med at du i ny og ne greier å sette deg ned å observere verden rundt deg og undre deg over alle de små tingene som er en del av kretsløpet på denne jord?. Det kan være en liten oppgave jeg gir deg i dag. Prøv i 5 minutter og senk skuldrene og pust og observer.
Det å få en ny sjanse på å leve livet, er ikke hverdagskost, men det skjer. Og det kan skje med flere hvis de bare tør å gå ut av det kjente og kjære, ut av komfortsonen og tørre å ta en sjanse. Ta en sjanse på livet, på deg selv og se hvor det fører deg.
Jeg har troen på deg! Vi har det alle i oss, noen ganger må vi bare lete litt ekstra godt.
Varm klem fra Kari
Comments