Til deg som ligger i mørket

Kjære deg. Til deg som ligger i mørket, helt alene. I smerter. I fortvilelse. I håp. I lengsel. I troen om at en dag skal du se lyset ute igjen.

Jeg ser deg. Jeg vet hvordan du har det. Jeg vet hva du tenker. Jeg vet hva du føler. Jeg har vært der du er, i årevis. Men akkurat nå, i dette øyeblikk, er jeg med deg. Med deg i tankene og i hjertet. Med deg.

Til deg som ser at livet går forbi og føler at du står igjen på "togstasjonen" og ser toget gå forbi. Du som lengter etter et liv hvor du kan gjøre akkurat det du ønsker. Når du ønsker det. Jeg ser deg. Jeg er med deg.

Til alle dere der ute som har det tungt og som ikke har noe valg i hvordan dagene fortoner seg. Jeg er med deg. Du er IKKE alene.

Selv om det ikke føles sånn, så er det håp. Det er alltid håp. Er det noe jeg er sikker på, så er det det. Håpet kan ingen ta fra deg. Det er bare ditt.

Drømmene dine er også bare dine. DU kan drømme så stort du bare vil. I tankene dine kan du gjøre akkurat det du vil. Der er du fri.

Til deg som kjenner noen som ligger i mørket. Som er alene. Som er syk. Som er ensom. Som sliter. Hvor livet ble for vanskelig. Vis deg. Ikke vær redd. Ikke frykt den som ligger der. Ikke glem at det er den samme personen som før. Med den samme humoren og den samme latteren. De er akkurat som før, men bare fratatt alt de hadde av liv. De har mistet alt de kjente til og de trenger deg. De trenger at du ikke stikker av nå. Men at du blir. At du sender en melding, en snap, fortsetter å invitere de selv om de må si nei. De trenger at du ikke glemmer de. At du tør å komme på besøk. At du tør å si at du synes det er vanskelig, men at du vil så gjerne være der. For uansett hvor tøft du måtte synes det er, tenk hvordan det er for den det gjelder. Som ligger der. Som har mistet mye av det som var selve livet. Blitt fratatt muligheten til å delta, være ute i verden. Se det du ser, oppleve det du opplever, spise på cafe, treffe venner, shopping, reise, jobbe, drive med hobbyer. Alt det du kan gjøre er fratatt det mennesket. Så møt opp. Send et koselig kort i posten. Send en snap. Ta med en cappucino fra cefeen og si hei. Du trenger ikke å være der lenge. Du trenger ikke å si så mye. Bare være der. Det er ikke farlig og du vil være glad for at du gjorde det etterpå. Tro meg.

Til alle der ute som har det vanskelig. I ditt mørkeste mørke, føler jeg deg. Jeg har vært der og jeg vet hvor vondt det er når livet er så mørkt at du knapt ser hvor du setter foten din. Jeg vet også hvor gjerne man vil skjerme de rundt for din inderlige smerte. Man blir god til å ta på seg et ansikt og en stemme som kjennes kjent ut for de rundt. Så slipper de å kjenne på den smerten du bærer på. For den smerten unner du ingen. Den som du bærer motvillig, men allikevel bærer. Uansett hva som måtte være grunnen til din smerte og din situasjon, så er det HÅP. Det er en vei ut. Om de rundt deg ikke makter å være de du trenger at de er, så lag deg din egen vei. Med deg selv. Jeg pleide å si til meg selv : "Gjør det du MÅ for å komme deg gjennom". Hva dette innebar, fortonet seg forskjellig alt ettersom, men jeg ga meg selv nåde. Nåde til å gjøre det jeg trengte akkurat der og da for å komme meg gjennom. Uten å føle skyld eller skam hvis det gikk på bekostning av min svært så sunne livsstil. Noen ganger i livet trenger man en Pizza Grandiosa med ekstra ost. Det er bare sånn det er. Og det er greit. Andre ganger i livet trenger man å stå en halvtime i en varm dusj uten å tenke på varmtvannet. Mens andre ganger trenger man bare å bli holdt rundt og gråte fritt. I trygge armer og i trygge omgivelser. Å gi slipp. Det er lov og det må til.

Jeg ser deg.

Jeg er med deg.

Hold ut kjære deg.

Det vil bli bedre.

Varm klem fra Kari