top of page
  • Kari

Våkn opp!



Ja, du ja. Våkn opp!. Er det snart nok?. Hvor lenge skal du la andre bestemme hvordan du skal leve livet ditt?. Hvor lenge skal du la andre få deg til å ha dårlig samvittighet for at du ikke er der du vil være i livet?. For at du ikke er sunn nok, sprek nok, har "alt" , karriere OG småbarnsliv, luksuriøse ferier, rent og ryddig hjem, harmoniske helger med instagramvennlige måltider og omgivelser. Du ser kanskje hvor jeg vil med dette?. Når skal du slutte å følge alle de som får deg til å føle at du ikke er bra nok?. Når skal du slutte å lese om alle glansbildene som vi blir presentert for, men som ikke er reelle i det hele tatt?. Hvorfor lar vi andre få oss til å føle at vi ikke er bra nok?. Når er det nok?. Og hvorfor lar vi andre få påvirke oss til å føle at vi ikke er bra nok?.


Det er ingen som greier å ha ALT på stell med alle de forventinginger som blir lagt på oss i dag. Det er IKKE mulig. For noen. Og hvorfor i alle dager vil vi så inderlig ha det andre har?. Tror du virkelig at det er så mye bedre enn det du har?.

Hvordan skal vi forholde oss til at livet kanskje ikke ble slik vi hadde sett for oss?. Kanskje du hadde store planer og drømmer. Du bare visste hva du ville og du begynte på livets vei for å nå dine drømmer. Men, som vi alle vet, livet skjer. Livet blir sjelden sånn vi hadde sett for oss. Kanskje den karrieren du en gang så for deg, rakner. Eller den ikke var noe for deg alikevel. Eller at du virkelig hater den jobben du har, selv om det var det du drømte om da du var yngre. Eller du er i "min" kategori; du hadde store planer og drømmer, men sykdom og omstendigheter kom i veien og tok fra deg alt du hadde av planer. Fra en dag til en annen. Hva gjør du da?.

Hvordan forholder du deg til noe sånt?. Når "alle" rundt deg fortsetter på sin vei mot sine drømmer og mål, mens du blir stående igjen på perrongen og toget går uten deg. Hvordan stable seg opp på bena igjen og stake ut en ny kurs?. Hva hvis den nye kursen ikke involverer noen karriere av noe slag, men overlevelse og livskvalitet?. Jeg trodde i mange år, som så mange av dere andre, at karriere og "alt det", var det som definerer deg som person. At det du jobber med, er den du er. Jeg gruet meg noe helt forferdelig hvis jeg skulle i situasjoner som krevde at du hilste på fremmede. For hva er det vi alltid spør om når vi treffer nye mennesker?. Jo, "så hva driver du med da?". Å fy søren som jeg hatet dette. Hva skulle jeg si?. Som ei ung jente som hadde blitt fratatt alt, var dette det aller verste jeg visste å bli utsatt for i en lang periode av mitt liv. Det var helt grusomt. Jeg hadde "heldigvis" et studie jeg holdt på med, så jeg kunne lene meg på dette i mange år, men følelsen av å ikke være "bra nok" fordi jeg ikke hadde en jobb og en identitet, var fryktelig vond. Tenk hvor mye smerte jeg kunne ha spart meg for hvis jeg bare hadde gitt f... i hvordan "folk" tenker om dette?. Hvorfor var det så himla viktig hva helt fremmede mennesker tenkte om meg?. De ville jo uansett glemme meg når de gikk videre i rommet og hilste på en haug med andre fremmede. Det er jo sånn det er. Vi mennesker er jo egentlig mest opptatt av oss selv. Og alt det andre er jo hvordan vi TROR at andre tenker. Kan vi ikke snart bli enige om at vi bare slutter med dette?. Slutter å bry oss hva andre måtte synes og mene om våre liv, men heller bruker de kreftene på å leve et så godt liv som mulig. Et liv som gjør DEG godt og som gir deg sjelefred, livsglede og god helse. Ikke et liv som gir deg uro, stress, krangling, depresjon, dårlig helse og dårlig selvfølelse. Når er nok NOK?.


Hva er det som gjør deg glad? Hva er det du liker å gjøre? Når er det du føler at "nå har jeg det bra og dette var en god dag"?. For de dagene du får sånne gode tanker, se på hva du da gjør og gjør MER av dette. Ikke mindre, men MER. Kanskje du ser et mønster etter hvert. På hva du egentlig liker og hvordan du egentlig vil ha det. Hvem vet?. Men jeg vet at å hoppe av den onde sirkelen, vil være en gave til deg selv og din familie. Men du, start i det små. Du trenger ikke å omdefinere hele livet ditt på en helg. Endring, og da særlig varig endring, er ikke gjort i en fei. Men ved å sette en fot foran den andre. Og starte å gå. Sakte, men sikkert. I en ny retning, eller kanskje videre på den veien du er, bare med mer tro på deg selv og litt mindre opptatt av hva andre måtte mene om deg. Det er her din frihet ligger. Der fremme.

Jeg heier på alle dere som tar skrittet ut av hamsterhjulet og starter på en nye reise. Jeg vet det er tøft, men jeg vet også at det er da livet virkelig starter. Stol på magefølelsen din og følg det som føles rett for DEG. Ikke naboen eller venninnene dine eller hva VG skriver om at du "bør" gjøre i livet. Og du; avfølg de kontoene på sosiale medier som ikke får det til å føle deg bra.

Gå inn i helgen med en intensjon om at akkurat denne helgen skal bli SUPERFIN. Det gjør jeg :)


Varm klem fra Kari


Siste innlegg

Se alle

Comments


  • Instagram
bottom of page