Hva betyr det? Tilfriskning. For meg er det det ordet jeg bruker om den veien jeg er på nå. Tilfriskningens vei. Det er en vei som går litt humpete, kronglete, sjelden så rett frem som jeg ønsker og som noen ganger har et STOPP-skilt som gjør at jeg må pause litt og vente på klarsignal for å gå videre. Men, det er en vei og det er MIN vei.
Vi er alle på hver vår vei. Noen veier krysser hverandre, andre smelter sammen et stykke, noen har en bred vei, andre en smal vei, noen en kronglete vei, mens andre igjen har en "strak veg". Vi har alle forskjellige veier, men det vi har til felles er at vi alle er på en reise. En reise som byr på alt fra de største gleder til de dypeste sorger. Og alt imellom. Og hvordan vi takler alt dette, er like forskjellig som antall mennesker på denne jord. Våre liv, våre reiser, blir farget av alt vi går igjennom som mennesker fra det øyeblikket vi blir født til den dagen vi går i graven.
Hvordan vi velger å forholde oss til livets utfordringer på, er helt opp til oss selv. Hvordan vi velger å forholde oss til det som skjer med oss, mot oss og rundt oss, er helt opp til oss selv. Vi får velge. Ikke alle mennesker er seg dette bevisst og lever mer eller mindre på autopilot. Å reagere på alt og alle, er ikke alltid den beste måten å forholde seg til det som måtte dukke opp av utfordinger, men heller ta ett steg (eller to) tilbake og observere, kjenne etter hva denne situasjonen gjør med deg og hva du kan gjøre for å håndtere det på best mulig måte. Hva kan du gjøre for å sørge for at du kommer deg gjennom det du måtte stå i på best mulig måte? Vil det hjelpe å bli sint? Hjelper det å bli irritert på alt og alle rundt deg? Eller kan det være at det å forholde seg rolig, vil være den beste løsningen for deg?
Å legge skyld på alt og alle rundt deg, vil sjelden gi deg noe annet enn et liv med bitre følelser og mye sinne. Det som skjer mot deg eller med deg, er ikke noe du kan styre. Men, du kan ta styringen på hvordan du takler det. Det er her vi kommer inn på det som virkelig er essensen i våre liv. Vi har makten til å velge akkurat hvordan vi skal forholde oss til livet rundt oss på. DU har et valg.
Jeg kaller den jenta, som så vidt bare var blitt 18 år og som lå livredd på sykehus i uker uten å få noe svar på hvorfor hun var så syk, for den vesle jenta. Man tenker selv at når man er 18, så er man voksen, men det er man virkelig ikke. De fleste bor fortsatt hjemme, går på videregående skole og har fritidsaktiviteter. Har drømmer, håp, føler seg uovervinnelig og at verden ligger for deres føtter. Men når alt blir tatt fra deg og ingen kan forklare hvorfor eller hvordan, ja da blir verden veldig brått alvorstynget, skummel og ganske sorgfull.
Jeg kan til den dag i dag, fortsatt huske en natt på sykehuset som ble et vendepunkt i mitt unge liv. Jeg lå på et 4-manns rom med 3 andre eldre damer som alle hadde en eller annen form for alvorlig sykdom. 3 damer godt over 70 år og meg. På 18.
Jeg lå med dyna over hodet og gråt. Gråt så stille jeg bare greide. Men jeg greide ikke å stoppe. Jeg skalv og var fryktelig redd. Jeg så ingen vei ut. Hvordan skulle dette bli? Hvorfor ble jeg ikke bra igjen? Hvorfor var det ingen som kunne si meg hva som var galt? Hvorfor var hele min situasjon et mysterium for legene? Dagene på sykehuset gikk med til så enormt mye testing og prøver at jeg fortrengte mye av det i årene som skulle komme. Det ble for mye og for voldsomt. Men, jeg lovte meg selv den natten at én dag skulle jeg bli bra igjen. Og jeg skulle gjøre alt i min makt til å få det til. Jeg skulle ALDRI gi opp. Og det ble et løfte jeg ga meg selv som jeg aldri har viket fra. Jeg skal innrømme at det har vært svært fristende å kaste inn håndkle og gi opp mange ganger, men jeg har aldri gjort det. Selv ikke når det har vært som verst. Jeg har holdt blikket festet på den avtalen jeg gjorde med meg selv. Og den har jeg holdt. Jeg brukte mange år på å legge min lit til at leger og forskere skulle komme opp med en magisk kur eller medisin, men ettersom årene gikk og jeg hadde testet "det meste" uten hell, skjønte jeg at jeg måtte legge min lit til meg selv. Og ingen andre. Det å skifte fokus fra å legge ansvaret for mitt liv i hendene på et helsevesen som sjelden gjør folk friske, men heller maskerer symptomer og gir deg piller som skal holde ting i sjakk resten av livet, valgte jeg å gå etter rotårsakene til mine helseproblemer og ta tak der. Jeg ville ikke være avhengig av medisiner og kun dempe symptomer resten av livet, jeg ville være fri. Fri fra det fengselet jeg har levd i gjennom så mange år.
Man kan teknisk si at jeg ikke er i mål ennå, men reisen fra sengeliggende til ute i livet, er en såpass stor snuoperasjon, at jeg vil karakterisere det som den aller største jobben. Det var riktignok ikke den vanskeligste, men den største. Den vanskeligste jobben, gjør jeg nå. For å lage seg et liv etter det livet jeg har hatt, er beinhardt til tider. Det er mye som må på plass for å skape helhetlig god helse. Det er så ufattelig mye mer enn "bare" en fysisk god form. Alt vi omgir oss med, hvordan vi tenker og hele vårt handlingsmønster, hvem vi omgir oss med, hva vi spiser, luften vi puster, lyset som treffer våre øyne, varme, kulde, latter, hva vi lar få fokus i livet, sette grenser for deg selv, ta pauser fra det du måtte føle for å pause fra, si NEI, gjøre det som er rett for deg uansett hva andre måtte synes og mene, fri deg fra indre og ytre stress, finne ro i sjelen, regulere følelser og hvordan vi reagerer, perspektiv, livsglede, tilstedeværelse, trygghet og tillit til egen kropp og dens evne til å alltid gjøre sitt ytterste for å holde deg i live, legge vekk bekymringer man har båret på i lang tid (kanskje til og med hele livet)....osv . Denne listen kan jo bli like lang som et "vondt år". En liste for hva som skal til for å skape gode helse, vil være individuell. Men, det jeg vet er at det er svært mange ting på en slik liste som ville være veldig lik for veldig mange mennesker. Vi har alle et grunnfjell inni oss med behov vi trenger å få dekket for å kunne skape et godt liv med en god helse. Helhetlig helse er noe jeg er blitt svært opptatt av, da jeg har følt på kroppen hvor mange fasetter som trengs å være "i sjakk" for å kunne skape god helse. Å se på HELE DEG og ALLE dine behov og ALT du omgir deg med. For det hjelper ikke å være i fysisk god form, hvis alt annet rundt deg ikke fungerer. Du vil ikke da ha det godt.
Du kan jo prøve å skru av alt av nyheter og nettaviser for noen dager eller uker. Skru av alt det negative vi bli bombardert med til enhver tid 24/7, året rundt. For selv om du tenker at det ikke påvirker deg, så skal jeg love deg at når du skrur det av og fjerner deg fra det, så vil du føle deg så mye bedre. Hvorfor MÅ vi ha med oss all denne elendigheten hele tiden? Får du gjort noe som helst for å endre det? Hvis svaret er nei, da er mitt råd og skru det av og fokusere på det som gir deg noe i livet. Eller bare vær i fred og ro i ditt eget selskap og kjenn på hvordan du EGENTLIG har det og HVA du trenger for å ha det godt. Det er LOV Å VELGE BORT! Og dette gjelder så mye annet i livet og. Det er LOV å velge bort det som ikke er bra for deg. Og uten at du må ha dårlig samvittighet eller hva enn du måtte ha av unnskyldninger for deg selv for å ikke prioriter deg selv og dine egen behov. Det er lov å velge bort. Noen ganger må du gjøre det som er best for deg, ikke hva som er best for alle andre.
Min vei måtte til for at jeg skulle havne der jeg er i dag. Jeg hadde jo aldri vært der jeg er i dag, hadde det ikke vært for at jeg ble syk. For min reise har vært MIN. Den har vært lang, slitsom, til tider traumatisk, vond, smertefull, sorgfull, men også full av glede, kjærlighet, opplevelser, gode dager, MASSE latter og gode stunder. Alt dette gjorde at jeg skjønte at makten er min og det er mitt ansvar å skape god helse. Ingen andre. Min erfaring og forståelse med sykdom, har gjort at jeg i dag kan se på min vei og min reise som en gave. En gave som førte meg til akkurat der jeg er nå med det synet på livet jeg nå har som jeg aldri hadde fått ellers. Det er en gave. Det er riktignok en gave som kom med en høy pris, men det er uansett min gave. Jeg valgte å håndtere det på best mulig måte og gjøre det jeg måtte for å få det til.
Hvordan vi forholder oss til det som skjer med oss i livet, har alt å si for hvordan livene våre vil fortone seg. Vi har den ene veien, så sørg for at din vei blir så fin som mulig. La den inneholde litt av alt, men at fokuset blir på det gode. Stopp langs veien og se på utsikten, se hvem du reiser med i de forskjellige strekningene på din vei, sett fra deg baggasje som tynger deg, fri deg fra alt det onde og lag rom for lys og varme. Hjertet ditt har uendelig med plass til gode minner, så fyll på så godt du bare kan.
Jeg ønsker deg en riktig god dag.
Ta vare på deg selv.
Varm klem fra Kari
Comments