Det å finne ro, stillhet i hjerte og hodet, er lettere sagt enn gjort. Det ser så lett ut. Litt meditasjon og tente lys og vipps så har du ro. De færreste oppnår ikke ro så enkelt. Hodet jobber konstant, du er stressa for noe på jobb eller kanskje du har mange vanskelige tanker som ikke lar deg være i fred. Livet skjer med oss alle. Det er fylt av glede, sorg, fortvilelse, latter, tårer, bekymringer, gode dager, vonde dager og alt midt i mellom.
Hva kan man gjøre for å skape ro når livet er vanskelig? Er det en ting jeg har funnet ut, så er det at "one size does not fit all".
For noen vil det å gå en tur i skogen gi dem ro, for andre er det å strikke den beste formen for meditasjon. Noen får ro ved å gå på yoga, andre må koble av alt av elektroniske "dingser" og bare være i stillhet, mens andre igjen løper, leser, skriver dagbok, tenner lys og mer til. Det som er så fint, er at det finnes like mange måter å finne ro på som antall mennesker som finnes på denne jord. Vi er alle unike i hver vår måte å være på, så hvorfor skal vi da ha like måter å roe oss ned på?
Det jeg håper, er at DU ikke bryr deg så mye om "hva alle andre gjør" når det kommer til dette. Finn det som fungerer for deg. For en som trenger helt stillhet og ro rundt seg for å finne ro, vil det være helt utenkelig at noen andre kan finne ro ved å ha musikk på øra og løpe en lang tur. Men det er jo det som er så fint. Du finner din vei og andre finner sin vei.
Det viktigste er at du finner NOE som vil hjelpe deg å finne ro når uroen melder seg, klumpen i brystet blir for stor, tankene tar overhånd og pusten blir kort. Det er da det er viktig å ha "sin greie". Da kan du ta frem det du vet funker for deg og gi deg selv den tiden du trenger til å lande igjen. Sett av den tiden det måtte ta. Enten det er 15 sekunder eller 1 time. Dette er viktig. Har du egentlig masse du "skulle ha gjort", ja da avlyser du. DIN helse, DIN ro og DIN sjelefred er mye viktigere enn noe annet.
Å leve i en konstant "fight or flight" modus, som fra naturens side er ment som en "kun i nødstilfeller"-modus, er ikke heldig for å skape god helse. Å være i en sånn tilstand tar alt av krefter fa deg og du greier ikke å ha fokus der du burde ha det. Alt blir kaotisk og det blir vanskelig å ta gode valg for seg selv og de rundt deg.
For en som har levd i mer eller mindre konstant "fight or flight" modus over mange år, er det en mildt sagt utfordrende oppgave å tilvenne kroppen til at ro er den nye normalen. Det å gradvis omdirigere signalene til hjernen om at "du er trygg" og du trenger ikke å være i kampmodus hele tiden, er en tidkrevende prosess. Det er litt som å trene opp en valp. Du må trene, trene og trene. Og når du tror valpen har lært det dere har trent på, så viser det seg at du må trene mer! Men så er det de øyeblikkene innimellom, hvor valpen hører etter, gjør som vi har trent på og det er total glede. Og akkurat sånn føles prosessen med å tilvenne kroppen til mer ro. Jo mer man øver, jo oftere kommer øyeblikkene hvor kroppen roer seg helt, pusten blir dyp og god, og musklene slapper av gjennom hele kroppen. Jo oftere du opplever slike øyeblikk, og jo lengre de varer, jo før vil hjernen oppfatte at dette er den nye normalen.
Det er klart at livet skjer med oss alle. Vi har null kontroll på det som skjer rundt oss eller det som skjer mot oss, MEN, det vi kan kontrollere, er hvordan vi velger å reagere på det som skjer rundt oss eller mot oss. Det er helt opp til oss selv. Ingen andre. Hvis du velger å fyre deg opp over selv de minste ting, irritere deg over alt og alle, ja da er det et valg du tar. Det vil være en svært slitsom måte å leve på og vil nok ta fra deg mer enn det vil gi deg noe. På mange fronter.
Å finne ro i kroppen når det trengs som mest, er ikke lett, men det er mulig. Det er bare så inderlig viktig å finne det som funker for deg. Uansett hva det måtte være, så prøv ut litt forskjellige ting. Kanskje du blir overrasket over at du finner ro med noe du ikke hadde trodd først? Eller at du kan ta opp en gammel hobby eller starte en ny en. Hvem vet. Men prøv deg frem og kjenn etter. Du merker fort hvis det ikke stemmer. Lytt til kroppen din og til hjertet. De sier alltid ifra, vi må bare lære oss til å lytte.
Lykke til på din vei mot større ro. Jeg heier på deg.
Varm klem fra Kari
Comments